The pretending.

Lolzcats i luv them!

men tilbake til temaet..

Jeg er lei av at alle konstant skal spørre om det går bra når jeg juger hvis jeg gir dem det svaret de egentlig vil høre "alt bra her, der da?". Sier jeg hvordan det egentlig er kommer det alltids et oppfølgingsspørsmål som krever mye forvirrende forklaring. Noe som egentlig bare er en lang kjedelig historie for de som spørr. Er umulig å gjøre det kort. For da får du bare fler spørsmål. "Hva skjedde?" "Går det bra med deg eller?" og sist men ikke minst "det ordner seg vettu".

Er kos å vite at folk bryr seg, men for det meste så er det vel bare for at de er nysgjerrige. Det værste er når folk du ikke har hatt kontakt med på en stund brått ut av ingenting begynner og spørre om ting fordi de har hørt hva som har skjedd og når du forteller det så er liksom samtalen ferdig. Da er det ikke noe mer de lurer på. That's it! Så går man tilbake til å ikke ha noe særlig kontakt igjen helt til det skjer noe nytt. Er så dritt lei det!

Be quite
Listen
To those words I’m about to say

I’m standing
At the worlds end
Screaming why
Why me, why you

How could we let this go this far
How could we let this just slip away?
Right through our fingers
Just like that

Gone and buried deep away
Pretending everything is okay
Don’t you ever get tired of that
(Don’t you ever get tired of that?)

Jeg har ikke tenkt til å brette ut om livshistorien min og følelsene mine, slapp av. Dere skal få slippe det. haha. Så jeg lar dette innlegget slutte her : ) seeya!